På søndag 14. februar var det tre spesielle hendelser på samme dag. Det var både fastelavnssøndag, morsdag og valentinsdagen. Kaja og Hanne valgte å slå sammen de tre feiringene, ved at de lagde fastelavnsboller sammen med sine mødre, som de er så glade i.
Fastelavn er en bevegelig helligdag, som vil si at den er på ulike dager hvert år. Fastelavnssøndag er alltid på søndagen syv uker før 1. påskedag. Fastelavn betyr “kvelden før fasten”, som vil si de tre dagene før fastetiden. Disse dagene er fastelavnssøndag (14. februar 2021), blåmandag (15. februar) og fetetirsdag (16. februar). Disse dagene markerer også slutten på karnevalet i flere land, som vi skal fortelle mer om i slutten av dette innlegget.
Kaja og moren hennes fulgte en oppskrift fra «Den store glutenfrie bakeboka» (av Yiannis Filolias og Elisabeth Carlsen).
Dette brukte de på bolledeigen:
♥ 600 g glutenfritt lyst mel (spar 50 g til eltingen)
♥ 1 1/2 dl sukker
♥ 1 ts bakepulver
♥ 1/2 ts fint salt
♥ 1 ts kardemomme
♥ 2 1/2 dl rømme
♥ 2 1/2 dl lunkent vann
♥ 1 pose tørrgjær
♥ 100 g smeltet smør
♥ 2 ss fiberhusk
♥ Til pensling: 1 egg
- Forvarm ovnen til 200°C.
- Bland sammen mel, sukker, salt og kardemomme i en bakebolle.
- Bland sammen rømme, vann, gjær, smeltet smør og fiberhusk. Deretter blander du dette sammen med det tørre.
- Dekk til med et kjøkkenhåndkle og la deigen heve på et lunt sted i ca. én time.
(Mens deigen hevet så Kaja på skiskyting – hun var veldig fornøyd med resultatet).
- Elt inn resten av melet og kna godt. Del deigen inn i mindre deler, som du ruller sammen til boller. Legg bollene på et stekebrett med bakepapir, og la dem etterheve i 30 minutter.
- Pensle bollene med et egg, og stek de i ovnen til de er gylne (ca. 12-15 minutter). Avkjøl bollene på en rist etter at de er tatt ut av ovnen.
- Etter at bollene har avkjølt seg, skjæres de på langs. Ha krem på den ene halvdelen og syltetøy på den andre, og sett de deretter sammen igjen.
- Til slutt kan en strø melis over fastelavnsbollene.
Bon Appétit!
Hanne har satt sammen bilder fra da hun lagde fastelavnsboller, og laget en liten videosnutt. Bollene ble veldig gode, og hun spiste tre boller. Hun har pleid å lage fastelavnsboller tidligere år, men synes det var ekstra trivelig at det i år var valentinsdag og morsdag på samme dag som det var fastelavnssøndag. Hun syntes også at det var litt artig at det var morsdag på fastelavnssøndag, ettersom det som regel er mødre som baker fastelavnsboller, så da får ikke mødre så mye fri på dagen sin.
Mens Kaja og Hanne laget fastelavnsboller, har Petter og Oscar funnet ut litt mer om karneval.
Ordet karneval kommer fra det latinske ordet «carne vale» som betyr «kjøtt, farvel». I kristendommen innebærer fasten å ikke spise kjøtt, egg eller melk de siste syv ukene før 1. påskedag. Starten på karnevalet varierer, men det blir alltid avsluttet på fetetirsdag. Noen tenker at starten på karnevalperioden er den 11. november, mens andre tenker den er på helligetrekongersdag, som er 6. Januar. Det er som regel de to-tre siste ukene av karnevalstiden som er det store høydepunktet. Karnevalet innebærer mye musikk, fester, maskerade, ball og parader. Det hele er en gigantisk feiring, og folk nyter god mat og drikke før fastetiden som starter på askeonsdag (dagen etter fetetirsdag).
Det største og mest kjente karnevalet i verden er karnevalet i Rio de Janeiro, som består av fem dager med feiring, musikk, parader, kostymer og gatefester. 400. 000 innreisende og 5 millioner brasilianere er med på den store feiringen, som blir større og mer imponerende for hvert år som går. Det er en begivenhet som det anbefales å få med seg!
Petter og Oscar har kledd seg ut i sine karnevalskostymer.
Send oss gjerne bilde av ditt karneval-antrekk eller dine fastelavnsboller til post@sjiraffen.net
Skrevet av Dagtid-gjengen.
Kilder: Store norske leksikon, wikipedia, «Den store glutenfrie bakeboka», lamatours.no
